Sony lesebrett tilgjengelig i Norge

Jeg var tilfeldigvis innom databutikken Digital Impuls i dag. De har begynt å selge Sony Reader PRS-505 (Blå/rød/sølv) og PRS-700 (sort). Begge er "hyggelig" priset, henholdsvis 2.695,- og 3.295,-). Det som i hovedsak skiller disse to modellene, er at den siste modellen kommer med touch-funksjonalitet på skjermen og innebygget lys.

To videoer er kanskje på sin plass, den første forteller noe om forskjellene mellom disse to modellene fra Sony:



Den andre videoen går nærmere inn på funksjonaliteten til Sony PRS-700:



Begge modellene skal ha støtte for det åpne ebokformatet ePub.

- Må bruke nettsamfunn for å overleve

Som en oppfølger til artikkelen jeg skrev i går, vil jeg vise til en artikkel journalisten Ingvill Dybfest Dahl, VG, publiserte i dag:

Under Fritzl-rettssaken lenket VG Nett til Twitter-oppdateringene fra deres utsendte reporter. På VG Live brukes Facebook Connect som kommunikasjonsmiddel. TV2 samarbeider med Microsoft om fotballtjenester og NRK Lydverket legger ut spillelister på Spotify.

- Dette er hele nøkkelen til suksess nå innen medieindustrien. Det er dommedag innenfor de store mediebedriftene om de ikke tilpasser seg deltagelseskulturen, sier medieforsker Gunn Enli ved Universitetet i Oslo.

Les hele artikkelen hos E24...

Papiravisens død

En kommentar i Dagbladet av Gudleiv Forr fikk meg til å opprette en blogg på norsk, og skrive en åpen kommentar til hans avisinnlegg. Ja, jeg velger å gjøre det på den moderne, demokratiske måten.

Forr skriver:

Når jeg ser opplagstallene rase nedover i norsk og internasjonal presse, spør jeg meg hva de som vender papiravisene ryggen vil kunne gå glipp av. ...

Jeg stusser litt på at Forr ikke forsøker å definere hva det er vi går glipp av. Hva er nyheter? Han skriver bare at nettavisene er avhengige av papiravisene for sitt mest seriøse stoff. Nettavisene kan gi nyheter døgnet rundt uten tanke for deadline. De kan legge ut dyptpløyende artikler og lenker hit og dit. Men Forr har hørt lite om undersøkende journalistikk i nettavisene. Jeg er kanskje enig. Enkelte norske nettaviser har ofte dårlig oversatte nyheter fra utenlandske nettaviser. Jeg tror dette er forbigående, og leser oftere og oftere blogg artikler som er eget skrevet og som viser stor innsikt i både politiske og tekniske problemstillinger. Jeg liker i det store og det hele ikke hvordan norske aviser presenterer nyheter. Unntakene er Aftenposten og Dagens Næringsliv. Weekend-utgaven til Dagens Næringsliv er ofte en av ukas høydepunkter.

Min interesse for avisindustrien (har skrevet en del om det på frankps.net), startet med at jeg hater papir. Jeg vil slett ikke ha alt papiret mange avisene generere til daglig inn i mitt hjem. Ikke har jeg heller tid eller interesse av å lese avisen fra første til siste siden. Senere har andre hensyn styrt hvor jeg søker etter nyheter. Jeg forsøker fremdeles i stor grad å holde meg borte fra papir, og benyttet i fjor stort sett et lesebrett til å lese artikler publisert som RSS/Atom, dokumenter fra jobben, samt de 5-6 bøkene som jeg det året klarte å lese. Jeg savnet ikke i noen særlig grad det å kunne holde et stykke papir mellom hendene. Lesebrettene er allerede nå mer eller mindre perfekte, og med lavere pris, større skjerm og Internett forbindelse, så vil de virkelig bli det nye mediet for lesing. Leit og trist? Kanskje, men det er en miljøvennlig utvikling som ikke avishusene styrer. Jeg synes det er trist at ikke avisene klarer å få nok annonseinntekter på nett og har derfor selvfølgelig ikke noe i mot å betale for innhold. Internett har også gitt oss mangfold, jeg kan nå lese artikler fra tyske Stern og Die Zeit og britiske Independent og Guardian. Kvaliteten på disse regnes vel av de fleste som høyere enn i norske tidsskrifter.

Jeg er med andre ord ikke så sikker på om jeg går glipp av informasjon i forbindelse med store nasjonale og internasjonale hendelser.

Forr fortsetter med:

De fleste lesere vil vel si at de har en allsidig oversikt over status i så vel lokalsamfunnet som verden for øvrig når de legger fra seg den daglige avis.

Dette er et av de store mysteriene. Mange lokalaviser har fremdeles mer eller mindre monopol på formidling av lokale nyheter, og allikevel sliter de. Annonseinntektene svikter nok for dem også, men de er langt større grad hjulpet av deres lesere i stor grad abonnerer på avisen. Jeg liker allikevel at avisen Agder nå publiserer flere nyheter på nett, det gir meg muligheten til i større grad følge med på de større tingene som skjer i Flekkefjord. Denne avisen ser ut til å ha funnet en passe balanse mellom hva som publiseres som papir/PDF og hva som publiseres på nett.

Avisens styrke er den brede informasjon som springer ut av sidene.

Tja, det er vel en av grunnene til at jeg faktisk blogger! Dette stemmer rett og slett ikke. Avisene er veldig selektive i hva de i hele tatt skriver om. Norske aviser har mer eller mindre definert at den norske befolkningen ikke er interessert i hva som skjer i Øst-Europa, så hendelser i disse landene skriver man stort sett ikke om. Jeg har stort sett gått til britiske medier for å lese om finanskrisen i Øst-Europa, ja for den er ikke begrenset til de baltiske landene.

Schibsted gjennomlever dramatiske rystelser. Tradisjonsrike amerikanske aviser avvikler papirutgaven og satser på nett. I New York selger New York Times den nye skyskraperen samtidig som avisen allierer seg med en mexicansk mangemilliardær. Los Angeles Times og Chicago Tribune med sine århundrelange tradisjoner er i store vansker. I Tyskland tar Jürgen Habermas til orde for at staten må støtte Frankfurter Allgemeine og andre kvalitetsaviser slik at de kan fortsette i papir.

Jeg tror at de aller fleste kvalitetsaviser vil klare overgangen. For meg ville det at New York Times forsvinner, skape et tomrom. Det er her jeg tror lesebrett vil revolusjonere avisindustrien. Langt flere vil kunne velge hvor, når og hvilke aviser de vil lese. Jeg har ikke noe i mot å betale en 10-15 NOK om dagen for å få tilgang til nyheter fra 3-4 kvalitetsaviser. Og det er ikke statens oppgave å holde liv i noe som folk ikke vil ha. Videre er jeg blitt mer eller mindre avhengig av flere av podcastseriene som Guardian publiserer. Disse avisene har blitt noen av de beste til også beherske Web 2.0 teknologisk og innholdsmessig, med lyd- og videosnutter, samt animasjoner som letter forståelsen av problemene som tas opp i artiklene.

Det er ikke bare finanskrise og konjunkturnedgang som truer selv de store fyrtårn i avisverdenen. Internettavisene er blitt en gjøkunge i mange avisbedrifter. Mens stadig flere lesere er innom nettavisene daglig, svikter de de tilsvarende papiravisene.

Tja, fri tilgang til nyheter viser at de aller fleste av oss ikke er interessert i side opp og ned om et tema. Synd, for jeg ville gjerne ha hatt en norsk nettavis som gikk i dybden om nasjonale og utenrikspolitiske temaer. Det er derfor jeg leser så mange utenlandske nettaviser som jeg faktisk gjør.

Nye generasjoner vokser opp uten å ha tilegnet seg vanen med den daglige avis.

Jeg skjønner ikke hva som skulle være galt med det. En godt opplyst person har i dag muligheten til å lese både norske og utenlandske aviser, for å kunne danne seg et selvstendig bilde av en internasjonal situasjon. Jeg tror faktisk det i mange tilfeller er bra at de ikke vokser opp den daglige faste avisen!

Det triste med denne utviklingen er at det er sjelden jeg registrerer sympati med den utsatte avisindustrien.

Og du er forundret? Det skulle bare mangle. Avis har blitt industri, og mange av de norske avisene skriver spekulativt og forsøker å provosere med sine førstesider. Utenlandskontorer har en etter en blitt lagt ned, og journalister har blitt satt til å oversette nyheter fra utenlandske aviser som har et nyhetskontor der ting skjer.

Det har vært papiravisenes oppgave gjennom 400 år å grave fram maktmisbruk og sørge for at demokratiet fungerer. De har vært den offentlige arena der argumenter, ikke posisjon og tittel avgjorde om synspunktene fikk gjennomslag. De ga Europas folk en samtaleplass og har derfor spilt en grunnleggende rolle for den europeiske og amerikanske sivilisasjon.

Igjen avisene har blitt industri og internasjonalt enkelte ganger blitt redskaper for myndighetene. Mange vil nok si at pendelen har snudd, og mange vil nok også si at mediene har fått for mye makt! Mer demokratiske medier er i ferd med å ta over, Flickr, Twitter og bloggere har tatt over den raske nyhetsformidlingen. De nyeste eksemplene er G20-møtet og krisen i Moldova.

Avslutningsvis vil jeg gjerne nevne at Forfatterbloggen har skrevet et meget bra svar til Gudleiv Forr.